Utvandringen til Medina Profetens hijra, det vil si hans utvandring i 622, markerer bruddet med det gamle stammesamfunnet og derved med jahiliyya, «hedendommens eller uvitenhetens tid».
Även om han bara var 63 år gammal hade Muhammed krafter hastigt sjunkit, möjligtvis till fileöljd av de senare årens strapatser. Han tvingades ge upp sin vana att tillbringa natten i tur och ordning hos var och en av sina hustrur.
Islamologer är ense om att det finns en ganska tydlig skillnad mellan de fileörsta uppenbarelserna, som skedde medan Muhammed levde i Mecka och ansträngde sig fileör att omvända stadens hedningar till ett rättfärdigt leverne, och de som kom efter att han hade flyttat till Medina och bedrev krig mot Mecka.
Hijra ble også utgangspunktet for islams tidsregning. I Medina fant det nye religionssamfunnet sin sort; i tillegg til det religiøse budskapet inneholdt Muhammeds forkynnelse fra Medina-perioden lover og forordninger av sosial, juridisk og politisk karakter.
Detta torde vara en ganska representativ bild av hur Muhammed har betraktats less than många århundraden bland judar och kristna.
Siden biografiene bygger på muntlige kilder, er det en del forskjeller, men de er i stor grad samstemte om hovedtrekkene. Det kan skyldes at alle har brukt biografien til Muhammed Ibn Ishaq som kilde. Både al-Waqid og al-Tabari har trolig hatt tilgang på en eldre variant av biografien til Ibn Ishaq, enn den som er bevart.
Siden gruppene i Medina tok Muhammet til leder, er det reist tvil om denne delen av biografiene. Det kan være at han hele tiden bodde i Medina, og at knytningen mot Mekka er en senere konstruksjon for å knytte ham mot ættegrupper fra Mekka som senere tok in excess of makten i bevegelsen.[32]
Personbiografiene (Sirat) om Muhammed oppfattes innen islam read more som «historiefortellinger uten direkte 'juridisk' eller teologisk betydning», og beskrevet som en motsetning til hadith; det er hadith som har dannet grunnlaget for «det 'Muhammed-bilde' som den tidlige islamske 'samtiden' satte opp som et mønster for et godt og rettskaffent liv og en 'korrekt' islamsk levemåte.»[14]
Eftersom alla stadsbor inte var intresserade av vad en ung person från en ganska obetydlig klan hade att säga om deras leverne som snart började hota om att göra sig av med honom[fifty three].
I islam er Muhammed rekna som profet, han vert difor ofte omtala som profeten Muhammed. Koranen er islam si heilage skrift og profeten Muhammed si openberring. For dei truande er Koranen Allah (Gud) sine ord i bokstavleg nemning, ein kopi av ei himmelsk bok «nedsend» til Muhammed website by means of openberringar. Muhammed står sentralt i den muslimske truvedkjenninga sjahada: «Ikkje finst nokon annan gud enn Allah, og Muhammad er bodberaren åt Allah».
Safiya bint Huayy, judinna och tagen som krigsbyte; hon var en slavkonkubin innan hon gifte sig med Muhammed år 627.
Det er ofte bemerket at et sammenhengende bilde av Muhammed ikke kan muhameds dannes fra biografiene. Sannhetsinnholdet har blitt gransket på en rekke ulike grunnlag.[seventeen] Wim Raven lister opp følgende argumenter mot kvaliteten av biografiene som at ingen biografier ble utarbeidet i løpet av det fileørste århundret av islam, de mange uoverensstemmelser i forskjellige fortellingene, at yngre kilder hevder å vite mer om Muhammed enn eldre, at det er avvik i forhold til ikke-muslimske kilder, at enkelte deler av biografiene, som mirakler, er uegnet som kilder, at ektheten av poesien gjengitt av Ibn Ishaq, som enten umulig kan ha tilhøre gamle perioder i arabisk kultur eller har blitt tilskrevet personer som ikke er kjent for å ha skrevet dikt.
Pilegrimsferden Muhammed dro mot Mekka i 630, inntok byen og renset Kabaen for gudebilder og det som minnet om «hedendommens tid». I 632 foretok han sin siste pilegrimsferd, som ble forbildet for hvordan de troende skal utføre pilegrimsritualet. Han døde samme år.
Arabiske kilder fra middelalderen skriver at flere stammer sluttet seg til Muhammed og etter to viktige slag (slaget ved Uhud i 625 og slaget ved gravene) var muslimene i år 630 sterke nok til å angripe Mekka, som raskt kapitulerte.
Tyrkisk framstilling fra 1595 av Muhammed ved Kaba i Mekka. I samsvar med billedforbudet i islam og av respekt for den islamske profeten, er Muhammeds ansikt skjult bak et hvitt slør. Glorien av ildtunger symboliserer Allahs kraft.